Om oss

Beliggenhet

Plahtes eiendommer ligger mellom Brønnøysund og Namsos, fire timer nord for Trondheim. Nærmeste flyplass ligger ca 1 times kjøring fra eiendommen. Eiendommen består av tre separate hovedområder, Hvor Åbjøra med sine 400 000 dekar er den største. Ved å klikke på lenkene under vil du få oversiktskart og detaljerte kart over de ulike deler av eiendommene.

Generell reiseinfo

Nærmeste flyplass fra Terråk er Rørvik, ca 1 times kjøring. For hyttene i Vassbygda er nærmeste flyplass Brønnøyund (en knapp times kjøring). Fra Værnes er det ca 3,5 timers kjøring til Terråk, noe lengre til Vassbygda. Kjøreavstand fra Oslo er ca 11 timer. Man kan få detaljert kjøreinstruks fra ditt avreisested til Terråk på gule sider.

I Trondheim er det mulig å få rimelig leiebil hos Rent a wreck (et hakk bedre enn navnet tilsier). I Brønnøysund er rimeligste bilutleie Ivar og Trygves bilverksted AS.
Flybiletter kan bestilles på Norwegian eller SAS. Sistnevnte har nylig fått direkterute mellom Oslo og Brønnøysund.

Kart over eiendommen

Historikk

Plahtes Eiendommer er en av de største privateide eiendommer i Norge. Det totale areal er på ca 685.000 da, og er med dette ca 40% større enn Oslo fylkeskommune.

Selv om området er stort, er arealet av produktiv skog ikke mer enn ca 50 000 da. Dette, kombinert med lave tømmerpriser og vanskelig terreng, gjør at hovednæringen i dag er tilrettelegging av  jakt, fiske og naturopplevelser.

Det begynte med at Julius Jakhelln fra Bodø først på 1870-tallet kjøpte opp store skogeiendommer i Bindal og startet et sagbruk på Risøya ved utløpet av Bindalsfjorden, for å skaffe tømmer til  sitt spanske trelastselskap. Frithjof Plahte hadde etablert seg som trelasthandler i England, men flyttet til Høvik da han i 1877 gikk i kompaniskap med sin ungdomsvenn  Jakhelln. Sammen  ble de foregangsmenn for flere store norske industriforetak.

Det spanske trelastselskapet skiftet navn til  ”La Compania de Maderas” og seilskuter både fra Spania og England hentet store deler av sin trelast fra Risøya. I 1885 var  skogene i Bindal uthogd og Risøybruket ble nedlagt, samtidig som at Stortinget vedtok et forbud mot eksport av tømmer fra Nord-Norge.

Sagbruk og bygninger ble solgt og Frithjof Plahte overtok enansvaret for eiendommene som nå var blitt mer en utgifts- enn en inntektspost. Frithjof Plahte døde i 1899 og hans enke, Marie Plahte, satt igjen med eiendommene. Hun var svært knyttet til Bindal, tilbrakte somrene sine på Terråk og hadde uvanlig stor omsorg for alt og alle på stedet helt frem til sin død i 1937.

I 1908 overlot Marie Plahtes Eiendommermene til sine sønner Viktor og Herbert Frithjof. De var begge bankierer og uten skogbruksutdannelse, men det var igjen tillatt å utføre trelast fra Nord-Norge og skogene hadde vokst godt siden Risøybrukets tid.

De ansatte derfor en skogbestyrer og lot bygge et lite sagbruk på Terråk som fikk navnet Bindalsbruket.  Herbert Frithjof døde i 1914 og hans sønn, Frithjof Möinichen, var enarving.

I forbindelse med det store økonomiske krakket i 1920 årene  pantsatte, og senere mistet, Viktor Plahte sin halvdel av Bindalsgodset. Det ble i 1931 kjøpt tilbake av Frithjof Möinichen som samme år giftet seg med Asta Poulsson. De flyttet til Terråk og begynte oppbyggingen av det nye Bindalsbruket med elektrisitetsverk, sagbruk, høvleri, snekkerifabrikk, kaianlegg, osv. Plahte var utdannet forstmann og ble  en pioner i nordnorsk kulturskogbruk.

Asta og Frithjof  M. Plahtes sønn, Frithjof Herbert, overtok i 1964 og videreutviklet bedriften og eiendommene. Utvidelser og moderniseringstiltak gjorde at bedriften  kom på høyde med de mest rasjonelle i bransjen. Konjunktur­utviklingen førte  imidlertid til at bransjen kom i vanskeligheter på 1970 tallet. Det i tillegg til sentrale industripolitiske disposisjoner, gjorde det nødvendig med en refinansiering av virksomheten i 1976. Industrien ble skilt ut som eget selskap, AS Bindalsbruket, der familien i dag har en aksjepost. 

Simone og Frithjof H. Plahtes sønn, Frithjof Möinichen Plahte, og hans kone Linda  Arlén Flåten Plahte, er femte generasjonen som nå forvalter Plahtes Eiendommer. De er tredje generasjon som bor fast på Terråk. I 2004 overtok Frithjof M Eiendommene, og driver de i dag med den samme langsiktige forvaltning som generasjonene før ham har gjort. Linda og Frithjof har tre barn: Asta, Arlén og Frithjof Erik.

Arvid Sveli skrev i 1999 en bok om historien til Bindalsbruket og Plahtes Eiendommer. Boken starter med å ta for seg eiendomsforhold i Norge rundt 1600tallet, og forteller mye om industriutvikling og skogsdrift fra gamle dager frem til nå, men også mye om naturen og de mennesker som bor, og bodde, i området. Boken kan bestilles hos oss.

De siste 50 sidene av boken er en reise på våre eiendommer med beskrivelse av natur, jakt, fiske og de folkene som hører til her. Denne delen av boken har vi fått laget som et særtrykk, og den kan bestilles hos oss.

Miljøprofil

Vi har en klar målsetning på å forvalte alle naturressursene på en bærekraftig og langsiktig måte.

Vi holder beskatningen av fisk og vilt på et lavt nivå, primært ved å begrense antall mennesker som slipper inn i området. Vår filosofi er at man skal kunne oppleve store områder og bruke naturen på en tradisjonell måte uten den slitasje på naturen som man ofte opplever andre steder.

De fleste hyttene er primært bygget av lokale råvarer og vi prøver å være miljøbeviste i alle våre innkjøp i den daglige driften.

I skogen er det liten sluttavvirkning, men det er en del tynningsdrifter i de store plantefeltene som vil bli modne om 10-20 år. Under hogst tas det hensyn til biologisk mangfold som skogsfuglbiotoper og estetikk. Det er mange store områder med gammelskog som ligger slik til at de kun har vært utsatt for lukkede hogster eller hvor de i praksis har fått stå urørt fra tidenes morgen. På eiendommen finnner man et av de største barskogsreservater i landet og flere andre vernede områder.

Vi mener det er mulig å bruke naturen uten å ødelegge den. Vi tillater derfor fornuftig bruk av naturen rundt oss, som å tenne opp bål og overnatte ute under åpen himmel. På den annen side er kasting av søppel i naturen en sikker måte å få avskåret enhver mulighet til å få lov til å komme tilbake.