Historien om Øvereidet

Garden Fjellet – eller Kvastenbukt som den heter i gamle matrikler – sees første gang nevnt i 1667. Men garden er mye eldre, og har muligens før den tid hatt et annet navn. Garden var opprinnelig krongods og har alltid vært leilendingsgard. Den kom med i den store eiendomsoverdragelsen i 1666, da danskekongen skjøtet nesten alt jordegods i Nordland og Troms over til finansmannen Jocum Irgens. Senere kom den med i Angellgodset på Helgeland, og var blant de garder i Bindal som Christian Holst på Sømnes solgte til Julius Jakhelln i 1873. Den ble således en av de skogeiendommer som dannet grunnlaget for Risøbruket hvor Frithjof Plahte litt senere kom inn som medeier.

Etter at Risøbruket ble nedlagt i 1885 ble Plahte eneeier av godset. I dag er Fjellet en del av Plahtes Eiendommer. Garden ligger i Bindal, men grenser mot nord og vest til Bronnøy kommune. I vår tid vil denne garden bli betegnet som svært avsidesliggende.

I eldre tid – det vil si inntil 1913-14 da veien gjennom Velfjord til Lande var bygd ferdig – var Fjellet den garden i Vassbygda som hadde lettest adkomst til sjøen gjennom Fjellvatn og Eidevatn. Dette var Vassbygdas gamle ferdselsvei når de skulle ut Bindalsfjorden til kirke, handelssted osv. På Lande ble det ikke handel før ca. år 1900, og kapellet der ble oppført i 1891.

Fjellet, som alle de andre gardene i Vassbygda hadde lite innmarksareal. Det meste av vinterforet ble hentet i utmarka. Men denne garden hadde et fortrinn fremfor de fleste andre, det Var årssikkert mot frost her. Det fortelles at i det beryktede uåret 1811 var garden Fjellet og garden Vassbotn i Velfjord de eneste steder der kornet ikke frøs. Garden hadde også den gang meget fiskerike vatn like ved, og avstanden til sjøen og sjøfiske var også rimelig. Fjellet var derfor trolig en attraktiv boplass i eldre tid. En ulempe ved stedet var at det lå utsatt til for storm, med kraftig fallvær fra det bratte Harangsfjellet.

Ved folketellingen i 1875 var 8 mennesker bosatt i Kvastenbukt, men i alle fall tre av dem var nok losjerende samt arbeidet for Risøbruket. Blant dem en Johannes murer fra Kristiania.

Den siste brukeren i Fjellet var Albert Johansen fra Hongbarstad. Han ble gift med Jenny, datteren på garden, og flyttet hit først på1930-tallet. I tillegg til at de drev det lille gardsbruket, arbeidet Albert i skogen om vintrene, og han var i mange år fløyterbas for Bindalsbruket. Han var kjent for sine kjempekrefter. I Vassbygda, og ikke minst for folkene i Fjellet, var vassleiene de letteste ferdselsårene både sommer og vinter. Isen på vatna kunne ofte være usikker og farlig, og gjennom tidene har de krevd mange menneskeliv. Familien som sist bodde i Fjellet ble også rammet, og de mistet to barn i særdeles tragiske ulykker. Albert Johansen og familien flyttet fra Fjellet høsten 1949. De begynte da som bureisere på Tjennesmyra ved Kalbekkvika. Kort tid etter at de hadde flyttet ble det gamle fjøset i Fjellet nærmest knust av noen kraftige stormkast. Fjellet har siden ligget øde. Husene ble ikke revet, de har bare råtnet ned, og som vi ser er det i dag ikke annet å finne enn grunnmuren av den ganske store stua.

Det kan nevnes at en av de aller siste bjørnene som ble felt i Vassbygda ble skutt på denne eiendommen rundt århundreskiftet. Jegeren var Hans Ingebrigtsen fra Govassli. Han fikk ikke noe utbytte av den jakten. Da bjørnen var dødelig såret, sprang den ut i det brådype Møllevatn nord for garden her og søkte seg ned. Den ble ikke funnet.